Varegg- Dale: 3-1

Først må vi bare få påpeke hvilken ære det var å ha den gamle Brann- storheten Gjermund Brendesæther med som gjestespiller. Så, over til kampen.

Vi i Varegg vil ved vaktsomhet og via språklige virkemidler her videreføre vår vurdering av vårens velspilte og verdifulle vennskapskamp mot våre venner fra vennlige Dale. (Da er det klart for dagens første Teskje: Setningen du nettopp har lest kan, hvis ønskelig, leses med ironisk stemme). Ryktene sier at Dale fra Sogn og Fjordane i helgen har oppholdt seg i Bergen i forbindelse med treningsleir. Ettersom Dale spillere titt og ofte dukker opp på Varegg treninger var det ikke annet enn naturlig å organisere treningskamp mot disse røverne. I rimelighetens navn må det nevnes at skadelisten til Varegg er vesentlig lang, men takket være ovennevnte innlånte spiller og god innsats fra enkelte gikk det bra likevel. Varegg dominerte. For øvrig hadde Dale lagt igjen vennligheten hjemme og var ikke fremmed for å gjøre den nevnte lite lystige listen lengre. Dette synes enkelte Vareggspillere, med Trond Helge Brattaule i spissen, var en dårlig ide og det ble klammeri, krangling og kroppstaklinger i alle høyder. Varegg dominerte. På en relativ trang, smal, hard bane fikk Varegg etter hvert løst spillet litt opp og holdt ballen fint på bakken i motsetning til motstanderen som for det meste slo langt på tredje divisjonens kanskje lengste spiss. Særlig Trond Helge viste at han kan bli en mer enn nyttig tilvekst på kanten da han til stadighet kom rundt backen og slo glimrende innlegg. Til tross for at våre spisser i Ole og Jørgen oppsøkte første stolpe, fikk vi ikke utnyttet disse innleggene i den grad vi burde. Varegg dominerte. Jeg skulle gjerne, men det kan ikke stikkes under en stol at Trond selv hadde gode muligheter til skore da han to ganger befant seg alene med keeper. Likefullt er vi særdeles fornøyd med Tronds innsats og det er godt å se han i Vareggdrakt igjen! Vi hadde et godt grep om kampen og Dale produserte vel ikke en sjanse i første omgang. Varegg dominerte. Med tanke på det lille treningsgrunnlaget er vi også imponert av Jørgen Mellingen. Ca. midtveis i omgangen kom ballen på halvspretten på cirka sekstenmeteren, ’Dette er rene barnematen’ tenkte Jørgen og ballen føk opp i høyre kryss. Varegg dominerte. Til tider viser Varegg seg også å være farlige på dødballer. Fra tidligere er vi ikke så vant med dette, men det er jo utelukkende positivt. Geir Løkling kastet dessverre bort en stor sjanse på dødball, men det gjorde ikke Tarjei Holmefjord. En perfekt slått corner fra Trond ble perfekt møtt av Tarjei og han stanget ballen i nettmaskene med kraft og besluttsomhet. (Nok en Teskje: Ikke tro alt du leser, dette har ingen rot i virkeligheten ettersom det var et soleklart selvmål) Varegg dominerte. Tarjei skulle få en stor sjanse til å lage dagens tredje mål mye takket været farten til Jørgen og et meget presist innlegg. På utrolig vis maktet ikke Tarjei å finne nettmaskene, en skulle nesten tro han siktet på keeperen. Med en ok gjennomført omgang, men dog sløste sjanser, kunne Varegg fornøyd gå i garderoben med en tomålsledelse til pause.
For leseren som enda ikke har fått med seg budskapet og trenger en ny teskje: Varegg dominerte første omgang og burde ledet med mer enn skarve to mål.

Useriøst. Det er det adjektivet jeg finner best kan beskrive andre omgangen i denne kampen. Kjedelig. En kan kanskje ane en tendens i Varegg at laget er skjerpet og ’på’ ved kampens begynnelse og ut første omgang, dernest for å lede til pause, dernest for å ligge mange hakk under prestasjonene fra første omgang, dernest for å servere det lille publikummet som måtte være tilstede noe umåtelig kjedelig. Andre omgang var preget av utrolig mange balltap, spillere som var utilgjengelige for å ta imot ball og Dale spillere som klinte til. Kjedelig. Ledelsen til Varegg var likevel i realiteten aldri truet. Det kunne se ut som enkelte spillere syntes det var gøyere å hakke på dommeren enn å spille selve kampen. Til tross for dette skulle andre omgang vise seg å servere de skuelystne to mål, det ene av det praktfulle slaget. Først gikk Varegg opp i en tremålsledelse. Et innlegg fra vår venstre side ble møtt med pannebrasken til Geir som steg til værs og stusset ballen forbi en utspilt keeper. Ronaldinho- aktig i bevegelsene holdt Dale spilleren forsvaret på avstand og i reneste Ronaldinho stil lobbet han elegant over vår keeper Alf som holdt på å fryse i stykker tærne sine grunnet lite aktivitet. Litt underholdning blant all kjedsomheten. Bortsett fra disse to begivenhetene var det lite som skjedde, og det kunne se ut som noen hadde fått nok før dommeren blåste av kampen. Den manglende seriøsiteten i andre omgang ble påpekt av en sindig og behersket Even Lie da han nøysomt og varsomt delte følgende ord med motstanderen etter å ha blitt sparket ned for tiende gang: ’Dette gidder jeg ikke mer, nei gidder jeg faen ikke. Kaller du DETTE fotball?’ Even tok så noen skritt på vei utover sidelinjen, men bestemte seg likevel for å fullføre kampen. Ellers vet jeg ikke hva mer jeg kan fortelle om Varegg-Dale.

Det finnes en rød tråd i denne saken her, men dersom leseren har forvillet seg i digresjoner av ulik form og mener vi har beveget oss for meget bort fra den røde tråden serverer vi her dagens siste Teskje: Varegg dominerte kampen i første omgang, mens andre omgang var direkte kjedelig.

Til sist må vi få takke Ole Clausen og hans formidable innsats som dommer.

*** Trond Helge Brattaule (Vår farligste spiller, på flere måter, og ga venstrebacken deres litt å tenke på)

** Jørgen Mellingen (Skoret på en suser, gjør lure løp og imponerer uten særlig trening den siste tiden)

* Geir Løkling (En av få som trykket litt til, og gjorde et godt stykke arbeid på midtbanen)

(28.03.2007)

Webplass levert av: