Forholdene var perfekte de to første timene, men når snøen begynte å lave ned, ble trappetrinnene fort glatte. Løperne slet både med pusten og sleipe steiner, men ufattelig nok var smilet fort på plass når mållinjen var passert. På toppen var det virkelig surt, men hva gjorde vel det når speiderne stod klar med rykende Lerums solbærtoddy, bananer og egne herre-og damegarderober. Varme lavvoer med vedovner gjorde livet herlig etter kraftprøven og det store bålet utenfor fikk også varmen i løperne.

Bilene som kjørte "klær til toppen" måtte etterhvert gi tapt for det glatte føret, og akkurat når dette skjedde var det en del løperne som ikke fikk tak i tøyet sitt. Dette beklager vi veldig, men også dette tok de aller fleste med godt humør. De satte avgårde våte og kalde i snøværet, ned til "Badstuen", og vi håper bare at de ikke har pådratt seg alvorlige forkjølelser. Johan Kvalheim, Hallvard Lerøy AS, sa det så treffende: "heerlig med litt uvær, gøy at vi byfolk kan oppleve dette" , ......og tok med seg sin høygravide kone, Rose Marie Kvalheim, ned Munkebotn.

Årets tekniske nyvinning var at alle deltakerne løpte med små databrikker som registrerte mellomtider og sluttid. Etter målpassering fikk løperne en lapp med disse tidene og dermed kunne en analysere løpet i mer detalj. Hvor kan sekundene knipes til neste år?

Til slutt benytter vi også anledningen til å takke alle funksjonærene fra Varegg. Det var nærmere 80 store og små aksjon og de gjorde en kjempejobb. De tøffeste i "fredagsgjengen" holdt ut fra kl 06.30 (frokost i Badstuen) til mørket tok de i 19-tiden.

(20.10.2002)